trendnote

Jeg bruker langt større tid på å finne ut det som skjer i sosiale medier enn jeg bruker på denne bloggen (noe som er ganske åpenbart), og det skjer utrolig mye spennende der ute for mange kommersielle aktører. På Facebook er det ørten tusen og femti grupper for de som vil har tilbake forskjellige produkter. Noen ganger funker dagligvarelanseringer i sosiale medier utrolig godt. 17. mars har vi i PR-operatørene gratis frokostseminar om hvordan man kan lansere produkter via Facebook, blogger osv. Blir veldig spennende!

Og btw, jeg vil ha salte ufoer tilbake. Og når man relanserer Bugg så bør man relansere BUGG. Ikke en annen tyggegummi som har stjålet navnet til den diggeste av de digge tyggegummiene noensinne. Greit at du får relansert et produkt med stor suksess der og da, men kommer det til å vare? Nope.

Godeste Marc har bestemt seg for at "kjendiser er kjedelige", og vil ikke lenger ha dem på første rad under sin motevisning på NY Fashion Week. Med den statusen han har selv kan han faktisk komme unna med det, og det at han heller vil ha fokus på klærne kan være et veldig smart valg. Og PR-messig får han vel så mye ut av å nekte kjendiser adgang som å ønske dem velkommen. Kan tenke meeg at det er noen av dem som er smått irriterte, men jeg vil vel tippe at de blidgjøres gjennom private visninger i forkant. For selv ikke Marc Jacobs kan komme seg unna med å få Madonna som fiende....

Av smykker er jeg veldig glad i ting som er gamle, og har en historie. Jeg er spesielt glad i smykker etter min mormor, og er så heldig at hun hadde utrolig mange fine ting. Men, det hender jo at man vi ha noe nytt allikevel, og jeg har lagt min elsk på smykkekolleksjonen til Nicole Richie, House of Harlow 1960. Den er vintageinspirert, og har mange lekre kjeder og kule ringer.

Tviler vel på at Nicole har sittet og tegnet smykkene selv, og hamret løs på et stykke metall etterpå, men de har i hvert fall en helt klar Nicole Richie-look. Her er noen av mine favoritter


Denne ringen bør ikke brukes sammen med kjedet, men fin sammen med for eksempel et stort armbånd.



Kanskje med dette armbåndet?



Og til slutt dette kjedet, som gjør et antrekk i seg selv. Enkel sort topp og dette, - me like!

Forbrukerombudet gjerne vil ha mer kontroll på bloggerne, og foreslår en Vær varsom-plakat for bloggerne. Et godt forslag, og på høy tid. At mange unge blir villedet av markedsføring på bloggene er en ting, og det er ikke til å stikke under en stol at de ter mange som gjerne vil eksponeres gjennom blogger. Og sånn kommer det til å være, og er ikke negativt, det må bare skje i en form som tar høyde for hvem leserne av disse bloggene er, og ikke virker villedende.

 At Ulrikke Lund vil skrive om hva hun vil skjønner jeg også godt, men når hun har en egen nettbutikk knyttet til siden sin begynner skillene å blir farlig små mellom det kommersielle og deg som person. Ja, det er jobben din, og da må du faktisk også finne deg i et forbrukerombudet har noe å si, sånn som det er for resten av Norge.

Carrie Bradshaw, Serena Van der Woodsen og Victory Ford har alle fått sin fortjente anerkjennelse som TV-fashionistaer, men det er en som etter min mening er undervurdert og i det minste bør bli nevnt i slike sammenhenger. Det er kanskje ikke så lett å få med seg klærne når hun har såpass mange dumme replikker, men når jeg tar med selv i å tenke "faen, i morgen skal jeg se fresh ut på jobb" hver gang jeg ser Ugly Betty må noe være gjort riktig. Nei, det er ikke Betty jeg mener, selv om hun plutselig ser både tynnere og freshere ut, og unibrowen er borte (noe som bare beviser at du ikke kan være stygg på TV for alltid). Det er jo selvfølgelig Amanda.


Det er nesten sånn at jeg vurderer å like mønstrede strømper (men det gjør jeg ikke selv om Gossip Girl-stylisten Eric Daman mener det er sexy). Hun er faktisk den som er best kledd i hele serien, skal for så vidt ikke så mye til da, selv om Amanda også er på grensen blir resten någet karikaturisk, om det går an å si noe slikt?





Og, Marc er forresten en homo utgave av Chuck Bass, eller det vil jo være motsatt, men uansett ganske mange likheter der. Påfallende mange. Konklusjon? Jeg burde virkelig tenke like nøye over nyhetene som jeg tenker på TV-serier, det kunne ført til brukelig mye hjernekapital.

Til alle dere "råe" motebloggere der ute, - G-Star Raw har en av de beste konkurransene jeg har sett på lenge ute på sine hjemmesider. Aspirerende motejournalister/fotografer som allerede deler innhold via facebook, twitter, youtube og flickr kan koble seg opp mot deres sider, og den beste vinner tur til New York Fashion week, der man sitter på første rad på visningen, og får gå på afterparty med kjendisene. DET er premien sin det, og en utrolig gjennomtenkt, men allikevel enkel kampanje av G-Star (som sikkert har fått til gode samarbeidsavtaler med de ulike nettsamfunnene også).

Video fra høstvisningen, som var overraskende clean og lekker:
http://www.g-star.com/flash/content.html

Bilder fra høstens kjendistilskuere inkluderer både Natasha Bedingfield (som har sett bedre ut), Taylor Momsen (ikke så verst, men ser ut som en panda til tider) og Lindsey Lohan (vil man virkelig bli assosiert med det?)






Huff.

Men ihvertfall, kreds til G-Star for bra konkurranse, og tror det er mange norske motebloggere som kan ha gode sjanser til å komme seg til NY.

At plastiske operasjoner kan virke mot sin hensikt finnes det utallige eksempler på blant kjendiser, kanskje spesielt fra c-kategorien og nedover. Siste eksempel på en som har gått aaaltfor langt for å se bedre ut er Heidi fra The Hills. Hun har tatt 10 plastiske operasjoner på én dag, "to become the best me". Etter å ha sett utfallet vil jeg heller si at det ble en "worse you".....


(bilde fra people.com)
Et stort skritt på veien mot å se ut som kattekvinnen! Men, det er kanskje ikke så rart at man får et forvrengt selvbilde av å være med i en "realityserie" som handler om livet og hverdagen din (vel, hverdag og hverdag), og som blir sett av millioner over hele verden, samtidig som du har en ekstremt manipulerenede mann.

Men når man ser utgangspunktet så er det lett å kunne si at noe har sagt klikk oppe i hodet til frk. Montag. Hun hadde kanskje ikke verdens spenstigste utseende, og så ganske vanlig og søt ut. Og det må da uansett være bedre enn å se ut som Dolly Duck?


Dette er igjen et eksempel på at noen mennesker har vanskeligheter med å håndtere berømmelse og for mye oppmerksomhet, og ender med å ikke kjenne igjen sitt eget speilbilde. Men, som en trofast The Hills-seer vet jeg også at de ikke ville hatt like mange seere hvis de ikke hadde funnet frem til personer med et stort eksponeringsbehov som er villig til å dele alle deler av livet sitt med resten av verden. Og når i tillegg mye av serien er godt regisserte hendelser blir det kanskje vanskelig å vite hvem man egentlig er. Suksessen kommer som en konsekvens av de medvirkene, og de medvirkendes liv blir en konsekvens av suksessen. Dette ble altfor dypt til å handle om noe så hjernedødt som The Hills....

På VG nett skriver de i dag om sponsede blogger og kritikk av bloggere som lar seg kjøpe og betale.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=579097

Jeg er helt enig i at ved å reklamere for alt og ingenting mister en blogg troverdighet, og at det å være ærlig mot leserne er viktig. Men, uttalelsene fra Hans Mathias Thjømøe må jeg si at ikke er helt oppdaterte, og jeg lurer rett og slett på om VG burde ha snakket med en litt bedre kilde. Å stille seg undrende til hvorfor annonsører velger blogger som plattform viser at noen ikke har hengt med i timen, og å si at det ikke finnes kunnskap om hvordan reklamene i tilfelle fungerer er feil.

For eksempel kan det man måle trafikk gjennom hvor mange som faktisk klikker på en annonse, og på en nettbutikk måle hvor mye salg man har som en følge av direkte trafikk fra bloggen. I tillegg har han liten tiltro til anbefalinger gjort av bloggere, og ellers på internett. Hva med for eksempel Lauren Luke, som har skapt seg en egen karriere med sminkeråd på internett? Eller undersøkelser, blant annet av Nielsen, som viser at ungdommer stoler langt mer på råd og tips fra andre forbrukere enn tradisjonelle reklamer? Blogging har gjort skolegården global, og mange ser på de store bloggeren som "venner" de kjenner godt. Deres anbefalinger har derfor stor verdi. Men, for bloggere er det ingen vits i å selge sjela for en hundrings, og for å skrive gode anbefalinger er man nødt til å tro på produktene. Og derfor mislykkes mange leverandører som sender ut ting i hytt og gevær, ikke fordi blogg som kanal ikke fungerer.

Magasinet V har i neste utgave "size" som tema, og på Dagbladet spør de lesernes sine "Er denne modellen for feit?"


(bilde fra models.com)

At modellene burde bli et par hakk større enn det de har vært de siste årene er det liten tvil om. Og fotoserien i V er lekker. Men diskusjonen om denne modellen er for tykk begynner å bli litt for dum, og for gammel. Denne kvinnen er dødspen, lang penere enn mange modeller på catwalken. Men det er to forskjellige hensikter med disse bildene, og de som viser frem klær. Jeg er ikke fan av modeller tynne som papir, med kragebein som står ti centimeter ut. Men det er ikke til å stikke under en stol at klærne ikke hadde kommet til sin rett på en modell i størrelse XL. Jeg stemmer heller for at modellene på catwalken burde se mer ut som supermodellene på 90-tallet, a la Cindy Crawford. Som btw fortsatt kunne gått modell, still looking good.

Når man går inn i et nytt år er det vanskelig å vite hva det bringer, men alle skal allikevel ha en mening om det. Nå er det vel ikke alltid sånn at disse "spådommene" går i oppfyllelse, som oftest fører det vel heller til selvoppfyllende profetier fra trendforskere og andre synsere. Men jeg har i hvert fall noen håp for hva som kan skje det kommende året, og mest av alt håper jeg på et "morsommere" år enn i fjor. Og da mener jeg ikke at jeg skal le mer, men at etter det forsiktige året 2009 kanskje kommer et år hvor vi tør å ta litt mer sjanser, i stedet for å gå den trygge (men utgåtte) veien hver gang.

I tillegg tror jeg også at det kommer til å bli litt mer akseptert å bruke penger på seg selv igjen, og shoppe uten konstant dårlig samvittighet. Ikke at jeg oppfordrer til noen ville handlerunder, men at det skal være ok å unne seg noe litt ekstra innimellom. Allikevel synes jeg det var utrolig bra at fjoråret gjorde det trendy med gjenbruk, og at vintage virkelig kom for fullt. Ting med en historie kan ofte bety så mye mer enn masseproduserte ting, men noe nytt skal man da ha innimellom.

Hvis ord som  "miljø" og "økologisk" var store i 2009, tror jeg at 2010 blir et år med fokus på det naturlige. Allerede har naturlige kropper og mindre retusjering av modeller vært et heftig diskusjonstema, noe som jeg tror bare kommer til å bli viktigere og viktigere. Grunnen til at vi ikke snakket så mye om retusjering før var at man ikke så det, men når det har kommet til et punkt hvor modellene ser ut som tegneseriefigurer blir det jo faktisk latterlig. Men la oss for guds skyld beholde noen illusjoner allikevel, bikinimodeller med cellulitter kan jeg faktisk spare meg for.